Be oss ikke ta til takke!

Jeg har tenkt å gjøre et iherdig forsøk på å knuse den livsløgnen som mange unge kvinner og jenter har bygd opp livene sine rundt. Jeg mener det er på høy tid at noen påpeker at Keiseren ikke har et eneste plagg på kroppen. Jeg må si at jeg er ufattelig frustrert over den begredelige situasjonen feminismen befinner seg i  idag. Jeg er drittlei rosablogger, cupcakes, poledancing, glattbarberte fitter og «forbilder» som kaster klærne i frigjøringens navn! Og ja, de forventer at vi skal applaudere, at vi skal heie på dem.

«Den eneste autentiske handlingen en kvinne kan gjøre under patriarkatet er opprør» sa Simone De Beauvoir. Emma Goldman sa at «kvinners frihet aldri kan nå lenger enn hennes kraft til å frigjøre seg». Og som radikalfeminist, rabiat rødstrømpe, savner jeg både opprør og kraft. De to bølger av feminisme som har vært før min tid har begge hatt mye grensesprengende opprør å by på. Siden jeg er født i 1980 har jeg ikke hatt noe annet valg enn å befinne meg i den tredje feministiske bølgen. Og det kan jo virke som om vi har gått inn i en slags depresjon, en aktivistisk tørkeperiode. Det vi sitter igjen med er halvnakne jenter og unge kvinner som åler seg opp og ned langs en strippestang og kaller det empoverment. Vi oppfører oss som om alle store slag er vunnet, som om vi ikke har noe mer å slåss for. For en merkelig oppfatning har bredt om seg og slått rot blant mange unge kvinner og jenter om at feminisme handler om å applaudere våre medsøstre i ett og alt, uansett hvor idiotisk det de gjør er. Woohoo, Tone Damli Aaberge og Therese Johaug gjør noe så grensesprengende som å blotte kroppene sine. Samtidig skal feminismen, den blå altså, fungere som et slags karrierenettverk. Med god hjelp av hersketeknikker skal vi karre oss opp til toppen ved å tråkke stiletthælene godt ned i skuldrene på de som står litt lenger nede, alla Julie Brodtkorb, liberalfeminismens Yppersteprestinne i Norge. Jeg tror jeg spyr.

Over hele verden kjemper kvinner for sine rettigheter. De kjemper for likhet, for arbeidsrettigheter, for retten til å bestemme over egen hverdag, for retten til å kjøre bil, for retten til prevensjon og abort, de protesterer mot feminisering av fattigdommen og prøver febrilsk å rette søkelyset mot menns vold mot kvinner. Allikevel mener fler og fler her i landet og i Vesten generelt at vi lever i likestilte samfunn. Jeg har ingen anelse om hva slags verden de lever i, men det er tydeligvis ikke den samme som meg.

Vi befinner oss midt inne i en i en populærkultur som hyperseksualiserer jenter og kvinner så mye at det kan virke som om vi fullstendig har mista forståelsen for begrepet objektifisering. Pornoindustriens råskap later vi som om vi ikke ser, og mens vi ser en annen vei trenger pornoestetikken seg lenger og lenger inn i populærkulturen. Hele tida utsettes vi for massive inntrykk som forteller oss hva vi skal være opptatt av og hvordan vi skal oppføre oss. Likevel innbiller stadig flere unge kvinner og jenter seg at de velger helt fritt. Bruken av Botox har eksplodert og rundt 80% av unge jenter går rundt med glattbarberte småbarnsfitter. Hvis noen skulle være så naive å tro at dette er noe jenter og kvinner har funnet på at er smart og lurt, godt og bra, å bruke tid, penger og krefter på, så nei, det er ikke det. Hvilke andre steder er det vi for eksempel finner glattbarberte fitter? Ett hett tips er i hardpornoen. Og som ulven sa, det er for at vi skal kunne se alt så mye bedre. For siden slutten av 1980-tallet har damene i hardpornoen vært helt hårløse nedentil. Og grunnen til at pornostjernene vokser seg er rett og slett for at det skal være mulig å se mest mulig ved penetrering. Det hele dreier seg altså om filmtekniske hensyn. Fritt valg my ass! Det er bare å innrømme det; pornoindustrien har gjort et slags stille kupp. De har klart å presse pornoestetikken inn i populærkulturen med det resultat at helt normale vestlige jenter og unge kvinner legger seg under kniven for å fikse på neser, lepper, kjønnslepper, pupper og lider seg gjennom idiotiske påfunn som brasiliansk voksing. Det er på høy tid å påpeke at aktiv motstand mot dette kulturelle kuppet er både riktig og viktig. Hør, hør kvinner og jenter, dere er så visst kalt!

For mens verdens kvinner både individuelt og som helhet står overfor massiv undertrykking, prioriterer priviligerte, vestlige kvinner poledancing, rosablogging og cupcake-baking i kampen for kvinnefrigjøring. Ja, det må jeg virkelig si er overskridende, det!

Det er lenger ingen tvil slik jeg ser det; kvinner har blitt svindla i stor stil. Gjennom de siste kanskje 50 åra har vi blitt overtalt til å nøye oss med en kjip neoliberal versjon av hva kvinnefrigjøring skal bety. Og livet for priveligerte, hvite, vestlige kvinner har blitt en god del lettere. Typ Julie Brodtkorb som anbefaler andre kvinner om å slutte å jobbe deltid, men heller skaffe seg en aupair. Alle vi andre har måttet nøye oss med en stusselig, billig drittversjon av kvinnefrigjøringa. Istedenfor likhet i arbeidslivet og i hjemmet har vi godtatt «valgfrihet», « fleksibilitet» og en dårlig betalt deltidsjobb for å få hverdagen til å gå noenlunde rundt med barnepass og husarbeid.

Vi blir og har blitt fortalt i årevis at vi lever i det mest likestilte landet i verden. Men det at vi lever i det mest likestilte landet i verden er ikke synonymt med at vi har oppnådd full likestilling, og i hvertfall ikke kvinnefrigjøring. Menn eier fortsatt mer og har mer makt. Arbeidsmarkedet vårt er et av Europas mest kjønnsdelte, gutter velger fortsatt mellom langt flere yrker enn jenter. Arbeidsgivere kvir seg i større grad for å ansette unge kvinner i forhold til unge menn. Og kvinner tjener fortsatt dårligere enn menn, selv om de har samme stilling, samme utdanning og jobber i samme firma. Tro det eller ei, men vi lever fortsatt i et patriarkat. Selv i dette herlig likestilte landet Norge er jeg fortsatt mer kvinne enn jeg er menneske.

Feminisme handler om makt og mulighet til å være subjekt i eget liv; menneske mer enn kvinne. Det handler om å ta plass og definere egen virkelighet. Om at jenter og kvinner skal få legge premisser for eget liv. Og så lenge kvinner blir definert som annerledes, som det annet kjønn, vil vi ta opp mindre plass og ta mindre rom. Og uansett hva slags løgn vi har blitt utsatt for hva likestilling og kvinnefrigjøring angår så er det en kjensgjerning at samfunnet vårt i praksis styres av menn; menn sitter på de fleste maktposisjoner. I direktørstolene. I styrerommene. I offentlige organer. Kjønnsrollene opprettholdes i aller høyeste grad, i likhet med patriarkatet. Vi lever i et samfunn hvor menn som gruppe er overordnet kvinner som gruppe og som radikalfeminist ønsker jeg å endre den strukturen. Å være feminist handler om å være i stand til å løfte blikket fra enkeltindividnivå og prøve å få øye på helheten. Feminisme handler om å kunne se strukturer i samfunnet som fungerer diskriminerende, både de synlige og de mindre synlige. Det handler om å gjøre rammene for oss alle romsligere. Men så lenge vi lever i det samfunnet vi gjør, hvor skjevhetene mellom kjønnene fortsatt er så store, handler feminisme også om å gjøre opprør. Og hvordan kan vi egentlig la være å gjøre opprør når vi åpner øya og ser hvor kort vi egentlig har kommet? Vi bør i aller høyeste grad ta til vett og høre på Elvis;  «a little less conversation, a little more action». Vil vi ha forandring, kreves det handling. Det kommer til å kreve mot, mengder med håp, blod, svette og tårer. Men jeg kan ikke skjønne at vi har råd til å la være.

Patriarkatet er ingen bestemt produksjonsmåte sånn som kapitalismen, men den preger de fleste samfunn vi kjenner i dag. Patriarkatet eksisterte før kapitalismen, mens kapitalismen har utvikla seg på toppen av det. Kapitalismen er avhengig av patriarkatet, men ikke omvendt. Kapitalismen tjener på kvinneundertrykking. Bare for å nevne helt kort er handelen med kvinner en av de mest lukurative buisnissene en kan drive med; porno-og prostitusjonsindustrien er verdens 3. største industri, kvinnelønna er en realitet, kosmetikkindustrien tjener fett på at jenter og kvinner får sjølbildet sitt knust igjen og igjen og igjen. For ikke å snakke om at kvinner generelt sett er verdens fattigste, men hardest arbeidende. Liberalfeministene mener at vi kan gjøre gode nok endringer innenfor det systemet vi har, altså under kapitalismen. Jeg mener at vi aldri vil oppnå full kvinnefrigjøring under patriarkatet og kapitalismen.

Når det gjelder menns solidaritet og deltakelse i kampen forventer jeg at de bretter opp ermene og står med oss skulder ved skulder. Ingen mann med respekt for seg selv og en viss sans for rettferdighet kan la være å kalle seg feminist. Men det er heller ingen tvil om at patriarkatet påvirker kvinner på en annen måte enn den påvirker menn, og derfor mener jeg at det er kvinnene som skal definere feminismens politiske krav. Slik jeg mener at ethvert folk må legge premissene og føre kampen mot sin egen frigjøring gjelder dette i høyeste grad også kvinnfolk!

Vi er ikke frie, hverken her i landet eller verden over. Det tjenes penger på vår undertrykkelse an mas, ikke til vår fordel, men på vår bekostning. Og jeg klarer virkelig ikke å se for meg hvordan tannløse, ufarlige aktiviteter som rosablogging, cupcakebaking, poledancing og barbering av hele kroppen med unntak av hodet skal kunne utgjøre noen som helst slags trussel mot patriarkatet og skape en bedre verden for kvinner.

Jeg sier med Katleen Hannah i Bikini Kill: «I`m so sorry if i`m alientaing some of you, your fucking culture alienates me!” For jeg klarer bare ikke å fatte at det til syvende og sist skal være nakne pupper og høye stiletthæler som skal senke patriarkatet.

Dette innlegget ble holdt av Janne på arrangementet FemmeBrutal: Christina Kjellsson & Samtale om liberalfeminismens blomstring lørdag 21. april. Sjekk ut FemmeBrutal på Facebook.

Reklamer

En tanke om “Be oss ikke ta til takke!

  1. Takk, Janne, for et lenge etterlengtet innlegg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: